Avskrivning

Avskrivning er en regnskapsmessig metode for å fordele kostnaden av en større investering over flere år, i henhold til faste regler for levetid.

I stedet for å føre hele kjøpesummen som en utgift det året utstyret kjøpes, fordeles kostnaden systematisk over tid for å gi et mer riktig bilde av bedriftens økonomi.

For at en investering skal aktiveres (føres som en eiendel i balansen) og deretter avskrives, stiller skattemyndighetene to hovedkrav til driftsmiddelet:

1. Det må ha en forventet brukstid på minst 3 år.
2. Kjøpesummen må være på 30 000 kroner eller mer (ekskludert mva).

Dersom utstyret koster under 30 000 kroner, eller forventes å vare i mindre enn 3 år, kan hele summen utgiftsføres direkte i kjøpsåret.

To ulike regelverk I praksis forholder bedrifter seg til to ulike regelverk for hvordan utgiften skal fordeles:

• Regnskapsmessige avskrivninger (Regnskapsloven): Kostnaden fordeles over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Det vanligste er å avskrive med et fast beløp per år (lineær avskrivning).
• Skattemessige avskrivninger (Skatteloven): Følger statens regler, hvor ulike typer utstyr plasseres i bestemte saldogrupper. Her avskrives det med en maksimal prosentsats av restverdien hvert år (saldoavskrivning).