Åpningsbalanse
Åpningsbalanse er det regnskapsdokumentet eller startbilaget som etablerer bedriftens økonomiske stilling i regnskapssystemet ved oppstart av føringen. Begrepet benyttes i to spesifikke situasjoner, ved stiftelse av et nytt foretak, og ved systembytte.
Sist oppdatert 5. november 2026
Systembytte
Når en eksisterende bedrift bytter økonomisystem, kalles bilaget som overfører tallene fra det gamle systemet til det nye for åpningsbalanse.
- Hvordan det fungerer i praksis:
- Det foretas en avslutning i det gamle systemet per en gitt dato (for eksempel per 31. desember ved årsskifte, eller midt i året per 30. juni).
- Utgående balanse (UB) fra det gamle systemet trekkes ut som en saldobalanse.
- Disse sluttsaldoene legges inn som bedriftens åpningsbalanse (startsaldoer) i det nye ERP-systemet.
- Hva den må inneholde:
- Balansekontoer (bankinnskudd, anleggsmidler, gjeld, egenkapital).
- Åpne poster i reskontro (hver enkelt ubetalte faktura i kundereskontro og leverandørreskontro må legges inn spesifisert, slik at summene matcher nøyaktig mot samlekontoene i hovedboken).
- Eventuelle akkumulerte resultatposter (dersom systembyttet skjer midt i et regnskapsår).
Stiftelse av et nytt foretak
Ved etablering av et nytt selskap (f.eks. et aksjeselskap) er åpningsbalansen selskapets aller første formelle regnskapsdokument og fungerer som en økonomisk «fødselsattest».
- Lovkrav og registrering: Åpningsbalansen viser hva selskapet eier ved stiftelsestidspunktet (f.eks. innbetalt aksjekapital på minimum 30 000 kr) og fungerer som vedlegg til stiftelsesdokumentene som sendes til Foretaksregisteret i Brønnøysund.
- Revisorkrav ved tingsinnskudd: Dersom aksjekapitalen skytes inn i form av andre eiendeler enn penger (maskiner, varelager, fast eiendom), krever aksjeloven at åpningsbalansen og verdifastsettelsen bekreftes av en statsautorisert revisor.