Periodisering

Periodisering bygger på et av regnskapslovens mest grunnleggende prinsipper: opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet. Inntekter skal føres når de er opptjent (når varen eller tjenesten er levert), og kostnader skal føres i samme periode som inntektene de bidrar til å skape.

Hvis en bedrift bare førte inntekter og kostnader etter betalingsdatoen (kontantprinsippet), ville regnskapet gi et helt skjevt og misvisende bilde av hvordan bedriften faktisk gjør det fra måned til måned eller fra år til år.

Typiske situasjoner der man periodiserer:

• Forskuddsbetalte kostnader: Bedriften betaler en årlig forsikringspremie på 120 000 kroner den 1. desember for hele det kommende året. Hvis hele beløpet føres som en kostnad i desember, ser desember unormalt dyr ut, mens resten av året ser "gratis" ut. Ved periodisering føres 10 000 kroner som kostnad hver måned gjennom hele året.
• Påløpte kostnader (etterskudd): Bedriften mottar strømregningen for desember først i midten av januar året etter. Siden strømmen ble brukt i desember, må kostnaden periodiseres (avsettes) i desemberregnskapet, slik at årets resultat blir riktig.
• Forskuddsbetalt inntekt: En konsulent fakturerer en kunde for et 6-måneders prosjekt på forskudd den 1. november. Bare inntekten for november og desember hører hjemme i inneværende år; de resterende 4 månedene periodiseres og flyttes over til det nye regnskapsåret.

Når man periodiserer, legger man beløpene midlertidig på balansekontoer (i kontoklasse 1 eller 2) i stedet for å sende alt rett i resultatet:

• Penger du har betalt på forskudd parkeres som et tilgodehavende/forskuddsbetalt kostnad i eiendeler (klasse 1).
• Penger du skylder for forbruk du ennå ikke har fått regning på, parkeres som påløpt kostnad/gjeld (klasse 2).
• Etter hvert som månedene går, flyttes de relevante andelene bit for bit over til resultatkontoene (inntekter og kostnader).